August 14, 2020

ssistalk.com

ssistalk.com

Ikke alle bør ta opp et forbrukslån

Et forbrukslån kan være en hurtig løsning på et akutt problem, for eksempel hvis motoren på bilen går i stykker eller hvis støvsugeren tar kvelden. Men lånet kan bli en dyr affære hvis man ikke leser alt som står med liten skrift i kontrakten. Det er viktig å undersøke renter, gebyrer og tilbakebetalingsvilkår før man slår til på et lånetilbud. Forbrukerrådet har en fin sjekkliste på sine nettsider som bør leses før man velger forbrukslån.

Det er nemlig ikke alle som bør ta opp forbrukslån. Hvis man for eksempel er uten fast jobb og har en veldig lite forutsigbar inntekt, så kan det bli vanskelig å betale tilbake lånet til avtalt tid. I verste fall går lånet til tvangsinndrivelse, noe som innebærer at verdier man eier kan bli tvangssolgt. En betalingsanmerkning er heller ikke noe å kimse av, da betalingsanmerkninger kan gjøre det vanskelig å få boliglån eller billån ved en senere anledning.

Kriterier for å få et forbrukslån

De fleste banker har derfor satt opp en del kriterier som lånsøker må oppfylle for å få et forbrukslån. Dette gjør utlåner for å forsikre seg om at at låntaker er i stand til å betjene lånet, det er tross alt ingen som er tjent med at lånet misligholdes. Noen av kravene er ufravikelige. Det innebærer at lånesøknaden automatisk blir avslått hvis ikke kravene oppfylles. De fleste banker har for eksempel en nedre aldersgrense på 23 år.

Hvis man har betalingsanmerkninger eller har en utleggsforretning på seg, vil de de fleste banker automatisk avslå en søknad om lån. Et unntak her kan være finansinstitusjoner som har spesialisert seg på å låne ut penger til låntakere som ikke vil få lån i en vanlig bank. En lånsøker bør også kunne dokumentere at han eller hun har fast inntekt, slik at lånet kan betjenes. Banken vil sjekke skattemeldingen for de siste ligningsårene.

Kredittvurdering

Alle lånesøkere må igjennom en kredittvurdering, og denne vil i prinsippet kunne avgjøre om man får lån eller ikke. Kredittvurderingen er informasjon som hentes inn fra diverse offentlige registre, som Gjeldsregisteret og Skatteetaten. Inntekten for de to eller tre siste ligningsårene blir alltid tatt med i betraktning når en lånesøknad skal vurderes. En kredittvurdering kan også sjekke om låntaker har styreverv, er selvstendig næringsdrivende og om vedkommende har eierskap i fast eiendom.

Det er som regel et kredittbyrå som står for selve kredittvurderingen, som for eksempel Bisnode eller Experian. Man skal alltid få en gjenpart av kredittvurderingen, som viser hvem som har bestilt den og hvilken kredittscore man har fått. Blir man vurdert som kredittverdig vil man ha mye større sjanse for å få innvilget et forbrukslån, og har man en høy kredittscore kan det være gode muligheter for å forhandle seg fram til bedre renter og betingelser på lånet.

Kredittscore

Det er ikke så lett å vite hva en kredittscore egentlig innebærer. Kredittscoren vil komme fram av selve kredittvurderingen, og den formidles i form av et tall som beregnes ut ifra en poengskala fra null til hundre. Jo høyere score, jo bedre sjanser er det for å få innvilget lånet. Kredittscoren kan fortelle mye om lånsøkerens økonomi de siste årene, og hvorvidt det er sannsynlig at låntaker kommer til å misligholde lånet.

En kredittscore sier noe om risikoen banken tar ved å låne ut penger til lånsøkeren. Når en finansinstitusjon låner ut penger, ønsker de selvfølgelig minst mulig risiko for at lånet misligholdes. En lav kredittscore vil derfor gjøre det vanskelig å ta opp et forbrukslån, selv om den dagsaktuelle økonomiske situasjonen til låntaker tilsier at personen vil være i stand til å betjene lånet. En score mellom 51 og 100 tilsier at man utgjør en lav eller veldig lav risiko.

Finanstilsynets retningslinjer

I 2019 ble det innført en ny forskrift i Norge, hvor det ble stilt strengere krav til finansforetakenes utlånspraksis for forbrukslån. Dette var for å dempe den stadig økende veksten i husholdningenes usikrede gjeld. Forskriften gjelder for alle som tilbyr usikret lån og kreditt til norske forbrukere, uansett om finansforetaket holder til i Norge eller i utlandet. I forskriften stilles mye strengere krav til utlånspraksis enn det som var vanlig tidligere.

Finanstilsynet krever blant annet at en som tar opp et forbrukslån må kunne dekke normale utgifter til livsopphold, selv om renten skulle stige med 5 %. Man skal heller ikke kunne ta opp forbruksgjeld hvis søkerens samlede gjeld er mer enn fem ganger årsinntekten. Disse kravene gjelder imidlertid ikke for kredittkort eller kredittrammer med totalsum inntil 25 000 kroner. Banken skal også kreve at låntaker betaler ned på forbrukslånet eller kredittkortgjelden på månedlig basis.

Gjeldsregisteret

  • Bedre oversikt
  • Bedre kredittvurderinger
  • Avtagende vekst i forbrukslån

Hvis man ønsker å få bedre oversikt over egen økonomi, så kan man sjekke sine egne opplysninger i Gjeldsregisteret. Registeret kom på plass i 2019, og gir både en individuell og samlet oversikt over forbrukernes usikrede gjeld. Med et slikt register tilgjengelig kan banker og finansinstitusjoner foreta bedre og enklere kredittvurderinger, siden de har mer informasjon tilgjengelig om låntakers usikrede kredittrammer og gjeld. Dette kan føre til at den høye veksten i forbrukslån etter hvert vil avta.